Om Tinn Energi Gruppen sin historie
Få oversikten over Tinn Energis lange og innholdsrike historie.
I 2020 gjennomgikk Tinn Energi Gruppen en omfattende omstrukturering. Den kommersielle virksomheten, med salg av strøm og fiber, ble flyttet til Tinn Energi og Fiber AS. Drift og vedlikehold av nettet ble flyttet til det nyopprettete selskapet Stannum AS. I kjølvannet fulgte reorganisering og utvikling av nye profiler og logoer for selskapene.
Tinn Energi Installasjon AS ble avviklet og virksomheten solgt til de ansatte.
Tinn Energi «kjøpte» TinnCom AS og arbeidet med bredbåndsutbyggingen basert på fiberteknologi startet.
Installasjonsvirksomheten ble skilt ut i eget datterselskap under navnet Tinn Energi Installasjon AS.
Datterselskapet Tinn Energi Produksjon AS ble etablert og selskapets første kraftverk (Stegaros kraftverk) ble satt i drift.
Skilt ut som aksjeselskap under navnet Tinn Energi AS, med Tinn kommune som 100% eier.
Statkraft overdro fjellanleggene til Tinn Energi, seinere også forsyningen til Statkraft sine boliger på Dale.
Skilt ut som kommunal bedrift, iht. kommunelovens §11, og endret navn til Tinn Energi.
Stortinget vedtok ny energilov, der det ble innført et skille mellom nettet som transportsystem for elektrisk energi (monopol) og energien som et konkurranseutsatt produkt.
Tinn kommunale elektrisitetsverk overtar alle Hydros kunder på byen.
Hovin Kraftlag blir slått sammen med Tinn kommunale elektrisitetsverk.
Dette året ble det innført landsomfattende strømrasjonering, som varte helt til 1960. Abonnentene ble tildelt kvoter og straffegebyr for overforbruk ble innført.
Dette året ble det innført landsomfattende strømrasjonering, som varte helt til 1960. Abonnentene ble tildelt kvoter og straffegebyr for overforbruk ble innført.
Etter krigen og utover i 50-årene tiltok forbruksveksten. Bygdenettet var nær ved å bryte sammen og store investeringer var nødvendig for å holde tritt med lastutviklingen.
Kundetallet økte til 1778, omsetningen til ca. 800 000 kr og et overskudd på 139 kr.
Var det bygget 78 km høyspentnett, 105 km lavspentnett, 59 transformatorer og elverket hadde 1400 kunder.
I årene fram mot 1940 økte forbruket betydelig og i byanleggene ble det foretatt omfattende forsterkninger av nettet.
Dette året overtok elektrisitetsverket forsyningen til private boliger på Tveito fra Norsk Hydro Salpeterfabrikker.
Det ble avholdt stor lysfest på Olesrud gård i anledning av at Tessungdalen hadde fått elektrisk lys.
Nå hadde de langt fleste av de som ønsket det fått elektrisk lys i både Atrå, Gjøystdal og Austbygde.
Tinn kommunale Elektrisitetsverk overtar Bøen vann og lysverk. I avtalen inngikk også en elektrisk forretning som inn i 1960-årene utgjorde en betydelig del av elektrisitetsverkets økonomi. Vestfjorddalen inkludert Mæl og Miland fikk elektrisk lys.
I kommunale regnskaper ble det bokført 194 000 kr til investeringer til alminnelig elektrisitetsforsyning og etableringen av Tinn kommunale Elektrisitetsverk var en naturlig konsekvens av aktiviteten.
Som alternativ til å bygge kostbare overføringer fra kraftverkene i Vestfjorddalen til bygdene, forelå det alternative planer for bygging av lokale småkraftverk til forsyning av bl.a. Atrå og Austbygde.
Samme år ble Såheim kraftverk satt i drift og kommunens rett til uttak av konsesjonskraft på kraftverkets vegg var en realitet.
Kommunen gjorde vedtak om at alle skoler og kommunale bygg skulle ha innlagt elektrisk strøm.
Kommunestyret satte ned en «elektrisitetskomité» for å utrede energiforsyning til den del av befolkningen som ikke var en del av Hydros utbygging.
Tinn kommune ble tildelt 600 hk
konsesjonskraft til en pris av 25 kr/hk
